Ja, tittelen sier vel sitt, men jeg mener det, både jeg og mamma sliter virkelig med å bli sunnere. Du kan jo tenke deg selv; to kvinner som alltid har bodd sammen med få unntak, som er like glade i godteri og hvor ingen av oss har alt for god fantasi når det kommer til ting å spise.

Dette med å endre kostholdet mitt var noe jeg begynte å tenke på etter en time hos personlig trener for en halv evighet siden, resultatet er at vi nå har en liste med matregler på kjøleskapet som jeg liksom skal følge, men det ser lettere ut enn det er!

Noen av tingene som står der er blandt annet at jeg ikke skal drikke brus, noe som jo går helt greit, sånn utenom de gangene jeg er på resturant i en eller annen sammenheng, har dere noen gang tenkt på hvor dumt det høres ut å bestille et glass vann når alle du er der med garantert skal ha noe mer fancy og mer syntetisk enn det? Jeg kan bare si at det gjør ting veldig vanskelig.

SÃ¥ har du jo da godteridelen, som ogsÃ¥ kan gÃ¥ greit en uke, men den neste uka er kanskje bÃ¥de jeg og mamma godtesjuke og bare MÃ… ha noe, ogsÃ¥ gÃ¥r det litt til helvete, tanken er jo at jeg skal kunne spise litt pÃ¥ lørdag, men…

Det gjør jo ikke ting lettere at jeg ikke takler fisk, men vi prøver å få det til å fungere. En annen del er at vi må bli flinkere til å drikke vann og spise mer grønnsaker, noe som også går veldig opp og ned.

Jeg har forøvrig funnet en måte å få i meg mellommåltidene jeg må, på. Smoothies!

Men nå skal jeg bli flinkere, for det fortjener kroppen min! En av de større problemene her er jo det med at det finnes sikkert en hel haug med bøker om slanking, men du finner veldig få som går på kosthold generelt, så fantasien må til når det kommer til retter man skal spise.

Så til innleggets spørsmål: Tenker du over hva du egentlig spiser?

Nå satt jeg her og ante egentlig ikke hva jeg skulle blogge om, har tenkt på det hele helga, for jeg kan jo ikke ha en kjedelig og uoppdatert blogg!

For ikke så lenge siden ble jeg medlem i Unge Lovende Forfatteres Forening, nå linker jeg til dem fra linklista på høyre side her, og fra profilen min i medlemslista på sidene der finner dere kanskje fremover noen tekster som dere ikke har lest før eller som ikke finnes her, så om dere leser bloggen for tekstene mine må dere bare sjekke ut profilen der. =)

Jeg vil gjerne sutre om at jeg stadig hører at folk leser bloggen, kan dere ikke kommentere også? Siden dette tydeligvis er en tøff oppgave skal jeg fra nå av begynne med en bloggvane jeg føler ikke er alt for dårlig, nemlig å spørre et spørsmål eller fler på slutten av hvert innlegg, for da må dere jo nesten kommentere. ;D

Ellers har ekkelt mange kjære og bekjente fylt år i det siste. Noen å nevne er vel Henrik, Finni, Elisabeth, min elskede Ruben og min kjære yndling av en kunstner Erlend Mørk. Det er nesten litt skummelt når alle fyller år samtidig, for mange å gratulere!

Jeg har vært hos karriererådgiver på skolen nå ikke alt for langt tilbake, og hun sa mye fornuftig, så nå har jeg omsider bestemt meg; jeg tar læreårene mine og de fagene som gjenstår for at jeg skal få generell studiekompetanse fra og med neste år. Det er nemlig bare fire fag jeg mangler, og når læretiden min er på to år (når den er ferdig og alle eksamner er ferdig og sånt får jeg fagbrev) så betyr jo det at jeg kan ta et fag i halvåret.

På lørdag så hadde jeg jentekveld hjemme med Cesilie, Ranveig og Gaute, grunnen var egentlig at Ruben var på Sonata Arctica-konsert i Oslo, og den måtte jo absolutt ha 18-års aldersgrense, så jeg kunne ikke være med. (Men jeg fikk fin girly-topp av Ruben fra konserten, og den er digg!) Så Marie laget alkoholfrie drinker og vi spiste pitabrød med kyllingkjøttdeig og salat og så film. SÅDET SÅ!

Er ikke Gaute kul som turte å være med på jentekveld?

I går kom jeg hjem fra et to dager langt kurs på Lingatan Hotell og Konferens, jeg mistenker jeg var den eneste som var uten selskap fra skolen min, men jeg hadde det moro alikevel!

Jeg endte opp med å dele rom med to jenter fra kalnes som brukte nesten all fritid på å bade i svømmebassenget og deretter å føne håret sitt.

Lederne for kurset var ikke alltid like flinke til å følge sitt eget program, noe som blandt annet førte til at jeg mistet 15 minutter av en forelesning fordi jeg fulgte programmet, men det er nesten det eneste negative jeg greier å si om opplegget også, annet enn at de fikk for seg at det var en super idé å få alle jentene til å stå på en lang rekke på knær og hender som norske landslaget eller noe tull gjør, for at de skulle ta bilde av oss. Del to av kurset er på Quality Hotell og Resort i Sarpsborg i midten av Januar og jeg gleder meg allerede. =)

Foredragsholderne var flinke og de lærte meg masse, jeg tror jeg legger ut hele programmet (med mine selvtegnede piler der de flyttet på ting) til dere snart, så får dere se hvem de var også, jeg kan nevne at det kun var kvinner og at det var kvinner som har kommet seg opp og frem her i livet, og de var eldig inspirerende.

Som aktivitet mandags kveld hadde vi en konkurranse som hadde forskjellige deler, den ene var en gjettekonkurranse på sangtittel og artist, den neste var oppgaver og leker av forskjellige slag, blandt andre morsomme ting skulle vi plassere hele laget vårt etter høyde mot en vegg uten å si et ord til hverandre, på tid. En annen oppgave var å lage og kaste papirfly lengst mulig innen en tidsperiode, trenger vel ikke nevnes at jeg følte meg veldig hjemme, jeg som har laget papirfly med både søskenbarn og halvsøsken og hatt slike konkurranser siden jeg var et knøtt og fortsatt kunne funnet på å utfordre storesøstra mi i papirflykonkurranse om det var sånn. =P

Ellers hadde Ungt Entreprenørskap (som jo er arrangøren av hele kurset) lagt opp til gruppearbeid av forskjellig slag mellom foredragene som jeg lærte mye av.

Jeg har ogsÃ¥ lært nÃ¥ at svensker spiser ofte! Jeg tror vi hadde “fika” (typ mellommÃ¥ltid pÃ¥ norsk), sÃ¥ lunsj (pÃ¥ størrelse med en norsk middag omtrent), sÃ¥ fika igjen før middag (som var lagt til klokken Ã¥tte pÃ¥ kvelden, hvem i alle dager spiser middag sÃ¥ seint?).

Såder, da vet dere hva jeg har brukt to av ukedagene mine på denne uka. Jeg skrev ut notatblokken vi fikk der borte, men heldigvis ikke før slutten av siste foredraget. Jeg hadde også med min egen penn fordi jeg -som de fleste nære menneskene i livet mitt vet- er venstrehendt og dermed trives best med en penn med blekk so mtørker kjapt så jeg slipper å lage flekker av alt jeg skriver fordi jeg drar hånda over det. (Jeg skulle lært meg arabisk, jeg vet det!)

hoho, da sitter jeg på en pute på Rasmus sitt gulv på sørlandet og bytter kompresser på tærne mine mens jeg venter på at pannekakerøren skal stå seg ferdig, den ble mikset i en stor kjele med gaffel som visp og er derfor en anelse klumpete, vi håper det bedrer seg før jeg svir dem i stekepanna. Står en muffinsmiks på kjøkkenbordet også som jeg skal fikse med seinere. Jeg kommer hjemover en dag tidligere enn opprinnelig planlagt, og den som er først til å tilby meg et eple får noe hardt i hodet, så er det nevnt.

Togturen hit gikk greit nok, bussturen fra Kristiansand og hit satt jeg store deler av turen (pÃ¥ nesten en time) pÃ¥ gulvet i bussen fordi den var en liten anelse stappa, men det gikk nÃ¥ greit, jeg fikk se alle de fine fjellveggene og trærne og skiltene med teksten “Mandal-sykkel og gÃ¥sti” som sørlandet tydeligvis er stappet med pÃ¥ veien.

Hjemme venter noen av onkels flatbrød på meg, ettersom jeg ble veldig sjalu når mamma fortalte de spiste dem i bursdagsfeiringen av tantes førtiårsdag (gratulerer, tante!) var han flink og sendte med henne noen hjem.

Men da går jeg tilbake til å plastre tær og se på mannfolka presse epler, jeg.

Fine sørlandsdialekta<3

Yes, så da var tiden kommet for å kommentere linja jeg går i år!

Jeg går IKT-servicefag, noe jeg hittil stortrives med, vi har slått rekorden på antall jenter i denne klassen på denne skolen siden den ble oppført her, noe som jo også er litt moro.

Jeg trives i klassen med veldig få unntak, og jeg liker stort sett lærerne, og alt er egentlig supert. Føler jeg har mer her å gjøre enn hva jeg hadde hatt om jeg evt. hadde gått videre på Design og Håndverk i alle fall!

Fremtidsplanene er for øyeblikket sånn:

• Gjøre ferdig dette Ã¥ret med greie karakterer og uten for mye fravær.
• GÃ¥ læretiden min (2 Ã¥r) pÃ¥ en plass jeg trives.
• Ta generell studiekompetanse.
• GÃ¥ et Ã¥r pÃ¥ Nansenskolens skrivekunst-linje.

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne tatt året på folkehøyskolen før,  men tar jeg ikke læretida mi nå så er jeg ikke garantert og få den seinere, så det får bli som det blir, jeg kan glede meg til det da!

Om jeg skulle flyttet til en storby en gang, måtte det blitt Trondheim. Byen er alt jeg kan ønske meg når det kommer til byer, og den eneste byen som står over for øyeblikket er London.

Jeg og Ruben dro opp til Trondheim for noen dager i forbindelse med det nå årlige NGF-treffet, siden jeg har lovt de to tidligere årene det ble arrangert at jeg skulle komme og ikke kom meg avgårde av diverse grunner, fant jeg ut at i år skulle jeg, og ingenting kunne stoppe meg.

Nå kom ikke Rasmus seg opp pga. jobb og slikt, noe som er synd fordi jeg savner ham og fordi han er tøffest, men sånn er det bare, og jeg skal mest sannsynlig en tur til ham i høstferien nå som han har egen leilighet og slikt. ^^

Vi skulle ha sovet på en studentleilighet ved Samfundet men sånn ble det ikke, det ble en anelse trangt for oss så vi fikk sove hos Kenneth og Mia istedet, noe som passet oss fint.

Det ble fine dager og mange fine kvelder/netter, og jeg møtte utrolig mange bra mennesker som jeg håper å få treffe igjen en dag, helst flere dager når jeg tenker over det.

Vi kjøpte også med en liten ting til Rubens søsters datter som enda ikke er kommet til verden, som passer fint med smukken vi kjøpte til samme barnet under Wacken, og Ruben fant en RBK-tannbørste i butikken en dag som han kjøpte med som gave til sin svoger.

Jeg satser på å få med meg treffet til neste år også om det ikke viser seg umulig,  møtte jo også Henrik idet vi kom ut av toget der oppe (på siste toget hadde de ikke matautomat en gang, noe jeg tok som en selvfølge og dermed sultet vi til jeg kom på kjekspakken mamma hadde sendt med oss, noe som gjorde Marie mindre sint på moren som ikke greide å holde orden på ungene sine men trykket på mobilen i stedet og mindre sint på de to bak oss som satt og sjenket hverandre under turen.) og spiste med han og hans søte venninne og hennes venner igjen før han viste oss veien til der vi skulle ha sovet.

Jeg har sett Nidarosdomen! og den er helt fantastisk pen! Om jeg noen gang hadde vært inne på tanken om å gifte meg i en kirke måtte det vært i den, og sånn er det faktisk bare.

Alt i alt var det en flott tur, og jeg vil til Trondheim flere ganger.

Ja vi dro jo nedover for nesten en mÃ¥ned siden snart, ned til Tyskland, jeg og Ruben satt pÃ¥ med Ole-Morten og mamma, vi hadde en natt pÃ¥ et gjestehus før de kjørte oss inn til Wacken dagen etter, turen begynte Ã¥ bli intressant nÃ¥r vi nærmet oss og sÃ¥ biler med wacken-flagg og lignende i bakruta, og vi visste vi kjørte riktig vei nÃ¥r utkjørslen vi mÃ¥tte ut pÃ¥ var dekket av “W:O:A this way”-skilt.

VI hadde noen bra dager med bra musikk, bra stemning, godt humør og nye bekjentskaper, første dagen vår der møtte vi på en kar som hadde vært borte fra campen sin i 12 timer og ikke fant veien tilbake som vi hjalp litt, vi så ham faktisk igjen når vi var på NGF-treffet i Trondheim nå for litt siden, han kjente oss ikke igjen men det er ikke så viktig.

En anelse seinere ble vi kjent med en gjeng fra Stavanger som hadde kommet ned med bussene bladet Scream sender nedover til Wacken hvert år, og vi brukte nok en god del timer med dem under festivalen, ja.

Jeg må bare ha nevnt at jeg fikk meg noen overraskelser mens vi var på festivalen, en av dem var hvor gode Sonata Arctica er på scenen, en annen var hvor mange mennesker som faktisk skulle, måtte og ville se Children of Bodom. CoB var uansett en fenomenal opplevelse og jeg ser dem fortsatt for meg bak øyenlokkene når jeg blunker innimellom.

Til tross for hva mange kanskje tror, er metalheads veldig snille folk som ikke vil gamle damer noe vondt i det hele tatt, dette var noe vi opplevde i alle rettninger. Om jeg skumpet borti en ukjent fyr når vi var ute og gikk, snudde han seg mot meg og unnskyldte før jeg rakk å si noe, og selvom vi ikke var noe flinke til å ta med oss alle verdisaker fra teltet når vi gikk ut (og vi var ofte vekk fra teltet i mange timer i strekk!) fant vi alltid alt der det skulle ligge når vi kom tilbake igjen.

Alt i alt kan jeg bare si at min opplevelse av Wacken var flott og at jeg absolutt vil ned dit igjen en annen gang, om ikke for annet så for de fancy billettene.